En spørreundersøkelse utført i USA i 2023, konkluderer med at 58 % av USAs befolkning anser Kinas utvikling som en “kritisk trussel” mot USAs “vitale interesser”, og kun 19 % har tro på at “Kina vil håndtere verdensproblemene på en ansvarlig måte”.
Ifølge en Brookings-artikkel mener kinesere flest at USA prøver å hemme Kinas vekst for å “beholde sitt globale hegemoni”. En 53-sider lang og sint tverrpolitisk rapport, “Strategi for amerikansk seier i det økonomiske kappløpet med det kinesiske kommunistpartiet”, starter slik:
Her til lands har en hel generasjon regnet med at USAs robuste økonomiske engasjement ville føre til at det kinesiske kommunistpartiet omsider ville åpne økonomien og finansmarkedene, liberalisere det politiske systemet og føye seg etter “rule of law”. Disse reformene er uteblitt.
… [kommunistpartiet har i stedet søkt å] løsrive seg fra den globale økonomien slik at kritiske sektorer i Kina blir mindre avhengige av USA, mens USA blir mer avhengig av Kina.
https://selectcommitteeontheccp.house.gov/… (Min oversettelse)
(Det stemmer at både Kina og Russland i økende grad løsriver seg fra USA-dominert økonomi.) På side 8 avsluttes listen av foreslåtte tiltak slik:
Den skisserte strategien omfatter . . . for å investere i en fremtid med fortsatt økonomisk og teknologisk ledelse for USA og dets likesinnede allierte og partnere.
ibid
I rapporten forekommer ordet “ledelse” (leadership) 25 ganger, som for eksempel “… og undergraver derved den amerikanske globale ledelsen”.
Rapporten bruker formuleringen “fortsatt ledelse”, mens kineserne bruker “fortsatt hegemoni” om USAs mål og krav. Så vidt jeg skjønner må de to uttrykkene forstås identisk i denne sammenhengen. Brookings Instituttet som jeg har hentet ovenstående fra, finansieres av blant annet Michael and Melinda Gates Foundation. Det er altså ikke rabiate republikanere som uttrykker seg.
Vi ser ikke ofte ordet “hegemoni” i norsk presse. Det er et av disse ordene som i likhet med “gamlehjem” ikke er stuerene. “Ledelse” høres litt snillere ut, som i “en god leder”, mens “hegemoni” smaker “bølle”. Synes jeg, da, men kanskje du er av en annen oppfatning.
Her ser vi imidlertid ordet brukt i en overskrift i the Economist, som vel er stuerent nok for de fleste: Francis Fukuyama on the end of American hegemony. I det hele tatt vil søkeordene “USA ” AND “hegemony” utløse et skred av funn som alle enten advarer at hegemoniet vakler eller som forsikrer at det ikke gjør det.
Hegemoni, en gruppes dominans over en annen, gjerne underbygget av legitimerende normer og holdninger. I dag brukes ordet hegemoni ofte om et relativt rådende sett av holdninger – som etterhvert oppleves som selvfølgelige og intuitive. De hemmer derved spredning og sågar formulering av alternative holdninger.
Encyclopedia Britannica (fritt oversatt av meg)
Artikkelen fortsetter med en utredning av Gramscis analyse av hvordan hegemoni oppnås internt (nasjonalt) og internasjonalt.
Jeg skriver såpass utførlig om hegemoni, fordi jeg tror at vi i Norge ofte har en upresis oppfatning av USAs rolle i det internasjonale fellesskapet. Det faktum at vi har invitert USAs militære styrker inn i vårt hus, kan tyde på det.
Tilbake til Kina: For USA er “trusselen” fra Kina først og fremst økonomisk og teknologisk. Merk ordet “trussel”: Selv ikke den sinte rapporten hevder at Kina søker å ramme USA med f.eks. økonomiske sanksjoner, skumle viruser eller AI angrep på banker. I rapporten er Kina en trussel kun fordi landets økonomi vokser uten å følge USAs manus. Kina ønsker å fremme økt velferd i egen befolkning ved hjelp av økonomisk vekst – det samme pretenderer også de fleste andre nasjoner. I fjor var Kinas vekst (BNP) 5.2%. Landet forventer 5 % vekst i 2024, men IMF forventer 4.6% vekst for Kina i 2024. Det at det går bra for Kina tross Covid, og tross en sprukket boligboble er talende. Hadde Kina fulgt USAs oppskrifter, hadde status muligens vært en annen.
Så Kina representerer ingen militær trussel for USA, som er Kina langt overlegen militært. Enn så lenge. Kina ruster riktignok kraftig opp nå fordi USA høyt og tydelig utfordrer Kina om Taiwan. Vi har jo alle lest om f.eks. Nancy Pelosi’s offisielle besøk til Taiwan og andre symbolske provokasjoner. Det som er mindre belyst i norsk presse er at USA i 2023 bevilget 80 millioner USD og i går (23. april) 8 milliarder USD til militærhjelp til Taiwan.
Jeg finner det viktig å presisere at Taiwan ikke er anerkjent som selvstendig stat i FN. Landet er offisielt en del av Kina. Dessuten: Chiang Kai-Sheks Taiwan var et nokså grufullt diktatur i 38 år. Slå opp “Taiwan 228”, så vil du få et inntrykk av arven etter Chiang Kai-Shek.
Kan det være mulig at USA pleier Taiwan som springbrett til et fremtidig militært angrep på Kina?
Leave a Reply