I min ungdom var det noen av oss som yppet til diskusjon om Guds eksistens. Mitt inntrykk er at de aller fleste har gitt opp den debatten nå. Uansett hvilken side man den gang sto på, forstår man nå at man ikke kan “vinne”. De troende og de ikke-troende har forsont seg med at “tro” er og blir en subjektiv sak.

Det er tross alt uendelig mye “vitenskapen” ikke enda har klart å kartlegge. Vi vet for eksempel ikke hvordan havhestene klarer å gjenkjenne kvakket av eget avkom i det øredøvende spetakkelet fra et fuglefjell.

Men ikke alle debatter kan skrinlegges på den måten. Jeg kan rett og slett ikke være like tilbakelent i en viss debatt som ikke en gang er på dagsorden, den om den overhengende storkrigen. Det blir mine barn og barnebarn og mine venners og naboers og landsmenns barn og barnebarn som tar regningen for feilvalg basert på feiltolkninger av feilinformasjon.

La meg si det på en annen måte: Hvis vi deler verden i to og navigerer ut fra prinsippet at vi er de gode, de snille og de rettferdige, mens de andre, Russland og Kina og deres “venner” er de slemme, de skumle og de urettferdige, så vil fartøyene våre knuses mellom isfjell, slukes av malstrømmer eller stekes i het vindstille.

Ok, så er vi kanskje enige om det.

Vi er også enige om at det finnes en masse konspirasjonsteorier.

Men vi er kanskje ikke enige om at NRK, Klassekampen, Aftenposten, VG osv, har systematisk kolportert NATO-propaganda, ikke minst siden Stoltenberg ble NATO-sjef?

Du vil kanskje likevel innrømme at det ikke har vært mye kritikk å spore mot våpenleveranser til Ukraina?

Du vil kanskje innrømme at Russland – dvs. Putin – er blitt fremstilt delvis som monster, delvis som gal, delvis som megaloman, delvis som idiot?

Har du hørt mye om at Russland og Ukraina var klare til å slutte fred helt i starten av krigen, i mars og april? Har du fått med deg at Ukraina ble sterkt presset av USA/UK til ikke å undertegne avtalene?

Har du fått høre “begge sider” uten ustanselig å bli minnet på at alt som ikke er “vår side” er “Putin-propaganda”?

Du har for eks. hørt at det bare er Putin-propaganda at Maidan 2014 var et væpnet kupp, støttet av USA. Du har sikkert hørt på nyhetene de siste dagene at det er store demonstrasjoner i Georgia, (men du har nok ikke hørt at loven det demonstreres mot ikke er streng i forhold til regler som begrenser fremmede lands adgang til å øve innflytelse i f.eks. USA. I Norgeall finansiering av partier og “partiledd” offentliggjøres. En betydelig andel av NGOene som agiterer for NATO og EU-medlemskap i Georgia, finansieres direkte av EU og USA. Er det rart at Georgia er redd for å bli et nytt Ukraina? De har lært, men det har visst ikke EU og USA.

Du har hørt at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert og folkerettsstridig. Ja, invasjonen var folkerettsstridig. De aller fleste av USAs utallige kriger, invasjoner og bombetokter har imidlertid også vært folkerettsstridige. Norges (Stoltenbergs) bombing av Libya var folkerettsstridig. Visste du det?

Ble vi kanskje ikke fortalt av pressen at Gaddafi ville begå folkemord om vi ikke intervenerte? Det var løgn. Det vil du klart se hvis du leser “Libya: Krigens uutholdelige letthet” (Heier, Ottosen og Tvedt (red …)). Du kan også finne dokumentasjon på nettet: rapporten fra utenrikskommiteen ved det britiske underhuset er en knusende fordømmelse av operasjonen. (House of Commons Foreign Affairs Committee: Libya: Examination of intervention and collapse and the UK’s future policy options, Third Report of Session 2016–17). Interessant lesning. Stoltenberg er en krigsforbryter.

Så ja, Russlands invasjon var folkerettsstridig, men den var neimen ikke uprovosert; så langt i fra. Selv Stoltenberg har ved en anledning forsnakket seg og innrømt det.

Problemet mitt her er ikke alt vi ikke vet. Vi vet nemlig svært mye om denne krigen. Problemet er pussig nok, enda en gang, “tro”. Vi tror på Stoltenberg. Vi sørget med ham 22. juli, eller han med oss. Han er folkelig, som kongen. Vi likte faren hans. Hvis han sier at Putin vil være keiser, så tror vi at Putin vil være keiser.

Dessuten er Russland utvilsomt et autoritært regime, særlig nå når landet er i krig. Der ville jeg nok ikke ustraffet kunne skrive og publisere på nettet det jeg har lyst til. Der fremmer myndighetene relativt tradisjonelle verdier, og LBGT+ er definitivt ikke politisk korrekt. (For min del, hadde jeg bodd der, ville jeg nok ha ønsket å rette pilene mine mot korrupsjon, mot mektige småkonger, og jeg ville ganske sikkert ha blitt disiplinert.) Men de russiske myndighetene er ikke dumme: Det du sier og gjør bak fire vegger bryr de seg ikke med.

Her digger vi “frihet”, hva det enn betyr. Jeg noterer at “frihet” betyr at russ kan tilbringe natten i en rundkjøring. Ellers er jeg ikke helt sikker på hva “frihet” betyr. Jo, frihet betyr at du kan vanne på hytta di, hvis nærmeste nabo er så langt vekk at han ikke ser at du gjør det. For en del av befolkningen er “frihet” ensbetydende med “god plass”.

Ukraina og “frihet” er et komplisert tema. Ukraina var aldri – ALDRI – et eget land før Sovjetunionen ble oppløst. Vest-Ukraina var for det meste underlagt Polen og er derfor romersk-katolsk, mens Kiev og området øst for Kiev har siden tidenes morgen med unntak av et par-tre hundre år (mongol-perioden), vært russisk, etnisk russisk. I store deler av Ukraina, betyr derfor frihet retten til å bruke sitt russiske morsmål, se russisk-språklig stoff på TV, osv. Mens for mange i andre deler av Ukraina assosieres ordet frihet, “svoboda”, med partiet Svoboda, som er ytterst på høyrefløyen og har tette bånd til neo-nazisme.

Med våpen fra NATO-land bomber Ukraina mål dypt inne i Russland, også sivile mål, i håp om at russere vil hate Putin fordi han har påført dem denne krigen. Det som skjer er i stedet at russeres sinne mot oss, mot vesten, øker. Krigsviljen øker, og Putin møter press fra egen befolkning, ikke minst fra opposisjonspartier, til å angripe NATO-land.

Men vi fortsetter å tro på dem som lokket oss til å blande oss inn i det som opprinnelig var en drakamp mellom Russland-vennlige og Vest-vennlige krefter i Ukraina og som foreløpige har gått vedig, veldig galt for Ukraina.