Krigsfrykt

Vil vi dette?

Category: pressen

Håp?

24. May 2024 / / 0 Comments

I Klassekampens leder av 22. mai, skriver Bjørgulf Braanen om “håp” for Julian Assange. Jeg tillater meg å knegge bittert.

For å bli gjenvalgt er en sterkt svekket Biden helt avhengig av massiv pengestøtte fra Israel-lobbyen og våpen-produsentene. Han avviser derfor bestemt at det som skjer i Gaza er folkemord og han lover å straffe ICC .

Imidlertid snur stadig flere velgere ryggen til ham nettopp pga. Gaza og de harde straffereaksjonene mot Palestina-sympatisører. Slik stemningen er i USA nå, har ikke Biden råd til å støte fra seg enda flere velgere.

Dersom Assange nå blir utlevert til USA, vil det bli demonstrasjoner og et spetakkel uten like. Assange-tilhengere vil minne oss om noe Biden helst så at vi for alltid glemmer: Julian Assange og Wikileaks avslørte noen av USAs utallige folkerettsbrudd og krigsforbrytelser begått av presidenter fra begge partiene. Fra ståstedet til USAs makthavere er det en forbrytelse verre enn folkemord og bestialske massemord (som jo nå begås av deres gode venner i Israel).

Les f.eks. det såkalte “njet means njet” notatet fra William Burns. Dette notatet ville vi aldri ha sett om det ikke hadde vært for Julian Assange, William Burns skrev det i 2008 da han var USAs ambassadør i Russland. (Han er nå sjef for CIA). Det viser, det beviser, at Russlands invasjon var alt annet enn uprovosert! En smakebit fra innledningen.

NATO-utvidelse, særlig innlemmelse av Ukraina, er og blir en “emosjonelt ladet, ja, nevralgisk” sak for Russland. Men også strategiske vurderinger ligger til grunn for sterk motstand mot NATO-innlemmelse av Ukraina og Georgia. For Ukrainas del omfatter dette frykt for at landet vil bli delt i to, med påfølgende vold og – hevdes det av enkelte – borgerkrig. Dette ville tvinge Russland til å måtte vurdere å gripe inn.

min oversettelse

Les det! Les hele. Det er et særdeles interessant dokument. USA har altså visst – i alle fall siden 2008 – hvor alvorlig russerne tok Ukrainas mulige medlemskap i NATO. USA rett og slett fremprovoserte en krig.

De britiske dommerne har tydelig vist ved gjentatte anledninger at maktfordelingsprinsippet ikke gjelder for Storbritannia, hvor den “dømmende myndighet” adlyder ordre fra den “utøvende myndighet”. Hele rettsforfølgelsen av Julian Assange har vært en farse og fullkomment rettsstridig fra ende til annen. Jeg tipper at dommerne har fått beskjed om at det er best å utsette utleveringen enda et år, til etter valget.

Her i Norge sier vi gjerne: Det er lov å håpe. Det er et fint uttrykk. Men når det gjelder USA, foretrekker jeg å advare: Vi må ikke være naive.

Tukling

30. April 2024 / / 0 Comments

NRK skriver i dag at universiteter i USA er begynt å “suspendere” demonstrerende studenter fordi de forstyrrer undervisningen. Det får være måte på hvor høflig NRK er mot det landet som de facto har militær kontroll over vårt eget!

Tilfellet er at politiet allerede i lengre tid har arrestert demonstranter fordi Israel-kritikk defineres som anti-semitisme. Universitetene utviser studenter fordi Palestina-solidaritet angivelig oppfattes som “krenkende”, formodentlig av jøder selv om jødiske studenter utgjør en betydelig andel av demonstrantene. Gaza er et svært pinefullt emne for lederne av begge partiene i USA.

Det er nemlig med Gaza som med gamlehjem: Det er flaut. Heller enn å endre forholdene, endrer man på ordbruken. Det er flaut å være så gammel at man må legges på institusjon, og det er flaut å være delaktig i det som gjøres mot Gaza. Forskjellen er bare – som du ser – at man ikke kan slutte å være gammel, mens man definitivt kan slutte å bidra til folkemord.

Det er ikke ofte pressen blir tatt med buksa nede, men et notat som har falt i hendene på the Intercept viser hvordan pressen pålegges å omtale palestinernes situasjon. Journalister i NYT bes “begrense” bruken av uttrykk som “folkemord” og “etnisk rensing”, å “unngå” uttrykk som “okkupert område”, å ligge unna ordet “flyktningeleir” og kun å nevne “Palestina” i ytterst få tilfeller. Notatet pretenderer å tilby “veiledning” i “objektiv” journalistikk.

Legg merke til ordene “begrense” og “unngå”. På engelsk er det riktignok god tone å unngå kommando-ord. Man sier ikke: “Du må til lege”, “du må ikke banne”, men “you should go to the doctor”, “you shouldn’t use foul language”. Men her oppnås også en annen effekt: tukling med det faktum at det tukles med fakta.

Det er ikke bare New York Times som driver med sensur. Sosiale media sensurer tungt. Kulturarrangementer og artister som uttrykker solidaritet motarbeides på alle mulige måter. Pressen selv-sensurerer ikke bare i USA men også i Tyskland og Frankrike. I Storbritania har det lenge stått dårlig til for pressefrihet. Der har man i likhet med i USA et ordentlig sensureringsbyrå

Vi i Norge sensurer så vidt jeg vet ikke nyheter eller demonstrasjoner til støtte for Gaza og Palestina. Men vi sensurer årsakene til at det blåser opp til geopolitisk orkan. Vi sensurerer tungt. Det heter visst fortsatt “selvsensur”, forresten.

Spiller det noen rolle?

20. April 2024 / / 0 Comments

Om så pressen bruker ISW som kilde i rapporteringen om krigen – er det så farlig, da?

Ja, det er farlig. Det er veldig farlig. ISW forvrenger nemlig vår forståelse av krigen. De mener nok oppriktig at det er både rett og rimelig at USA skal styre verden. USA er et demokratisk, fritt og godt land og det er i alles interesse at vi går i den retningen de staker ut for oss. Hevder de. Ukraina-krigen er del av en sivilisasjonskrig mellom demokratiske (de gode) og autoritære (de onde) makter. Hevder de.

Dette “onde” har så folk med forfatterambisjoner virkelig kost seg med å fargelegge:

Vladimir Putin sits atop a crumbling pyramid of power….
Putin’s end goal isn’t Ukraine but western civilization – the hatred for which he lapped up in the black milk he drank from the KGB’s teat….
The world saw a monster – crazed in its desires and ruthless in its decisions.

Guardian, 27.02.2022

Så da skjønner vi at det er fare på ferde.

Det høres med andre ord enkelt og greit ut, og er det sikkert for de høyest-lønnede (10 %) av den USAnske befolkningen.

Det er dessuten greit for dem som fokuserer på at “krig er bra for USA’s økonomi“. Industriproduksjonen i landets forsvars- og romfartssektor har økt med nesten 18 prosent over de siste to årene. Dessuten kommer 60 % av midlene som sendes til Ukraina tilbake til USA i form av inntekter til våpenindustrien, særlig Lockheed Martin, Raytheon Technologies, Boeing, Northrop Grumman og/eller General Dynamics. (Det er like greit å lære seg disse navnene en gang for alle, for den gjengen bestemmer mer i verden enn vi liker å tenke på.) Ikke minst er det greit for dem som har aksjer i våpenindustrien. Og det har nok Kagan-klanen i stort monn.

Det er antakelig mindre greit for USAs 1,23 millioner innsatte og for dem som ikke har råd til fødselspermisjon, pensjon, ferie, osv. Det er heller ikke greit for befolkningen i f.eks. Jordan, som er en såkalt “key US foreign assistance recipient” ifølge CIA. Til gjengjeld har USA en stor militærbase der og tvinger landet til å være på god fot med Israel. Det var derfor fra Jordan at skytset fra Iran ble stoppet forleden. Det vekker sinne blant vanlige folk der, som selvfølgelig sympatiserer med sine lidende frender i Palestina. Dette eksempelet gjelder Jordan, men det er svært mange andre sinte befolkninger i det området. De synes not ikke ISWs ståsted er greit i det hele tatt.

La oss se på løsningene som tas i bruk av “de gode”. For å sitere Jennifer Cafarella (fra ISW) da USA endelig trakk seg ut av Afghanistan: “Aldri har noe land i verden bidratt mer for frihet [enn USA]. Ikke noe folk har ofret mer. Amerikanere burde være stolte av dette, selv i nederlagets stund.” Så de gode er gode på frekkhet.

Men det dreier seg jo primært om krig. Ordkrig, økonomisk krig, propagandakrig og væpnet krig.

I 2021 var verdens fem fremste våpenprodusenter USAnske. (I 2023 klatret et kinesisk selskap riktignok opp på 4. plass.) Aldri noensinne er det blitt investert så mye på våpen i verden, ifølge Sipri. I disse dager opprettes det totalt 47 USAnske militærbaser i Skandinavia og Finland. Førtisju! Var det noen i våre fire land som noensinne innbilte seg at vi ville bli gjenstand for russisk militær aggresjon? Er det noen nå som frykter det? (Det er i det minste én hånd som fyker i været.)

Fra USAs ståsted er disse basene et lurt trekk. For hvis det braker løs mellom øst og vest, blir det våre land som blir beskutt, ikke USA, som nok en gang vil ha utplassert krigen sin, til et fjernt strøk, til oss.

“Tillitspatologier”

19. April 2024 / / 0 Comments

Ordet har jeg lånt fra tittelen til en bok av Nina Witoszek og Eva Joly: Det blåøyde riket – norske tillitspatologier. Boka har fått litt pepper, da det var mange som tålte dårlig dens “spydige tone”, men jeg syntes store deler av den var festlige. Skal man ikke lenger ha lov til å gjøre narr av oss, kanskje? Jeg får visst passe meg.

Men den typen tillitspatologi jeg er opptatt av for øyeblikket rammer ikke bare nordmenn, men borgere i de fleste vestlige land og skyldes ikke at vi er dumme eller naive. Det skyldes at de fleste av oss jobber hardt for å få hjul og familieliv til å gå rundt og for å beholde helsa. Mer strekker ikke tiden til.

Dette med å beholde psykisk helse krever dessuten at vi skjermer oss mot enda flere dårlige nyheter utenfra landegrensene våre. Jeg vet ikke hvor ofte jeg hører “jeg orker ikke lenger følge med på nyhetene”. Pressefolkene har det vel omtrent på samme vis, tenker jeg, og filtrerer så godt de kan.

Under Ukraina-krigen har pressen nemlig hatt en tendens til å forholde seg til den såkalte tenketanken “The Institute for the Study of War” (ISW) som om det var et uavhengig akademisk organ som produserte solide vitenskapelige analyser og rapporter. Se bare navnet: Ganske snedig, ikke sant? “Study” – underforstått “analyse” – av krig.

Men stedet finansieres primært av USAs våpenindustri og drives av ekteparet Kimberly og Frederick Kagan – sistnevnte er bror til Robert Kagan, mannen til Victoria Nuland. Hele klanen er velkjente “hauker” som fremmer militære løsninger på ethvert problem. Og deres inflytelse har vokst betydelig de siste årene, jr. denne artikkelen om “Kaganism” og om boka til Robert Kagan The World America Made. Jeg har hørt på ham på youtube: Rolig og tillitvekkende legger han ut om hvor bra alt blir bare USA fortsetter å bruke sin maktposisjon: Verden slik (Gud)/ USA skapte den. Er det rart at pressefolkene blir inntatt av ISW-kilden?

Klassekampen skriver den 15.april i år:

Som i Dagbladet 22. mars i år: «Russland forbereder seg på en storskala konvensjonell konflikt med Nato, og ikke bare for en langvarig krig i Ukraina. Det skriver den anerkjente tankesmia “Institute for the Study of War”.

Tankesmia publiserer daglige oppdateringer, kart og militære og politiske analyser – gratis og lett tilgjengelig. Et søk i nyhetsarkivet Retriver viser at norske medier har brukt ISW som kilde i nesten 3000 saker siden 2022.

Det leserne som regel ikke informeres om, er at tankesmia har tette bånd til amerikansk våpenindustri og det neokonservative miljøet på amerikansk høyreside, skrev Sigurd Allern i en kronikk i Klassekampen tidligere i april.

Det er vel og merke ikke bare norske pressefolk som faller i denne fellen, men pressefolk i hele den USA-dominerte verden (i underkant av 15 % av verdens befolkning). De fremstiller en virkelighet som resten av verden ikke kjenner igjen.

Og vi, leserne, hvor skal vi finne alternativ informasjon? Jeg tviler på at norske aviser blir sensurert. Selvsensur kanskje; man vil nødig lande på feil side om krigen kommer hit, og man vil nødig styrke “fienden”. Så vi velger å ha tillit, tillit til den linjen som regjeringen til enhver tid fører i forhold til utlandet.

Det er ikke mye grave-journalistikk å spore, nei.

Men kan tilliten ha blitt patologisk, spør jeg.

© 2024 Krigsfrykt

Theme by Anders Noren — Up ↑