Vi som kjenner krigsfrykt er mange, men den som skriver her er bare én, én som er gammel nok til å huske mange kriger. Jeg har sågar selv så vidt opplevd krig, om ikke i Norge. Inntil for kort tid siden har jeg dog stolt på at krigen aldri ville komme hit.
Men nå ser det ut til at også gode gamle Norge forbereder seg på krig. Det synes jeg er så opprørende at jeg har valgt å opprette denne bloggen for å kommentere det som skjer.
Det jeg vil drøfte er:
* Hvorfor er vi kommet til dette punktet?
* Finnes det noe alternativ til krig?
Jeg kommer nok ikke til å skrive bare om krig. Hvem vet om jeg ikke finner på å kommentere f.eks våren som endelig når oss etter en uvanlig streng vinter? På lørdag, for eksempel vrimlet det av suisidalt lykkelige syklister overalt i Oslo sør-øst.
Om meg er det å understreke at jeg er ingen kjendis og langt fra noen militærekspert. Jeg har ingen offentlig profil og ønsker meg det ikke heller. Men jeg har alltid vært vitebegjærlig og har derfor en del kunnskap. Jeg leser blant annet fagbøker og nyheter på seks ulike språk og noterer meg at det er en del som våre aviser og NRK ikke forteller oss. Dette vil jeg nok komme inn på etter hvert.