Hver morgen over kaffen, leser jeg NRK nyheter. Ellers abonnerer jeg ikke på norske aviser. Men for tiden logger jeg av og til inn på Press Reader gjennom mitt bibliotek, Deichman, og tar en titt på Aftenposten. Jeg trenger å vite hva slags nyheter normale folk har tilgang til.

Det er sørgelige greier, altså. Om Ukraina står det ikke stort. Av og til får landet en liten seier, og den blir alltid rapportert. Om den generelt katastrofale situasjonen langs den alt for lange frontlinjen, står det fint lite. Om miseren i det stakkars landet … akk.

Man må gå til helt andre kilder for å se baksiden av bildet som blir presentert for oss av pressen.

Under overskriften NATO’s Destruction of Ukraine Under the Guise of “Helping” demonstrerer Glenn Diesen i dag møysommelig, punkt for punkt, at Ukraina er blitt brukt kaldt og kynisk av USA med bl.a. Norge som heia-gjeng. Vi har til og med behjelpelig undertrykket kritikk av NATOs tilnærming til Ukraina-konflikten.

Les artikkelen hans! Les ikke minst kildene. (Jeg anbefaler for eksempel henvisning nr 33; pressetalsmannen fra USAs utenriksdepartement får det til å gå kaldt nedover ryggen min. De visste – helt fra starten av visste de – hva som kom til å skje med Ukraina.)

Ingenting av det Glenn Diesen omhyggelig dokumenterer får vi så mye som teften av i vanlig norsk presse. Akk. Ikke i andre NATO-lands presse heller, tenker jeg.

Fra Gaza melder NRK daglig om antall meldte drepte, og der står Norge i litt av en særklasse, pussig nok. Men om USAnernes dobbeltspill der: ikke et ord. Om det faktum at Israel aldri hadde til hensikt å tillate noen tostatsløsning, og at alle fredsforhandlingene bare var skalkeskjul: taushet.

Ellers finner vi knivstikking her, bilbrann der, ras, en del om kongefamilien; mest nyheter i Norge – naturlig nok, for så vidt. Men en tysk turist er drept av en hai sør for Kanariøyene og ca. 20 liv er revet bort at flommer i fastlands-Europa.

Men dog: Om Myanmar leser vi at dødstallet etter uvær har steget til 226. Tenk det, Hedda. Vi bryr oss om Myanmar.

Men så brukte jeg Press Reader for å ta en titt på New York Times. Denne en gang så imponerende formidleren av nyheter og analyser er nå langt på vei blitt et talerør for makthaverne i det Demokratiske partiet. Denne siste setningen var en påstand, ja, én jeg ikke en gang har tenkt å begrunne her og nå, kanskje aldri, for det har andre gjort langt bedre enn jeg noen sinne kunne klare. Glenn Greenwald, for eksempel, har viet de siste årene av sitt liv til å dokumentere den voksende koblingen mellom USAs maktapparat og pressen.

Når jeg går inn, innbiller jeg meg hva jeg vil finne. Og jeg finner det. MEN det jeg ikke, overhode ikke, ventet å finne er overskriften ” ‘Water is coming’ Floods devastate West and Central Africa” med undertittel “Flooding caused by heavy rains has left more than 1000 people dead and hundreds of thousands of homes destroyed.” Det er en lang og hjerteskjærende artikkel. Det følger også en kort video. Jeg har ikke lov til å kopiere fra Press Reader, men jeg har skrevet av det jeg anser som “moralen”, nemlig følgende setning. “Although Africa produces only a fraction of the world’s greenhouse gas emission, Africans bear an exceptionally heavy burden from climate change, according to the World Meteorological Organization.”

Det er en flott og svært dramatisk artikkel datert 15. september.

Jeg finner det interessant at den ble trykket i USA, men at Aftenpostens og NRKs folk, som utvilsomt leser NY Times, ikke fant at nyheten var verd spalteplass. Hva er årsaken, mon tro, til at en så dramatisk situasjon i vest- og sentral-Afrika ikke anses relevant for oss norske avislesere?