Ordet har jeg lånt fra tittelen til en bok av Nina Witoszek og Eva Joly: Det blåøyde riket – norske tillitspatologier. Boka har fått litt pepper, da det var mange som tålte dårlig dens “spydige tone”, men jeg syntes store deler av den var festlige. Skal man ikke lenger ha lov til å gjøre narr av oss, kanskje? Jeg får visst passe meg.
Men den typen tillitspatologi jeg er opptatt av for øyeblikket rammer ikke bare nordmenn, men borgere i de fleste vestlige land og skyldes ikke at vi er dumme eller naive. Det skyldes at de fleste av oss jobber hardt for å få hjul og familieliv til å gå rundt og for å beholde helsa. Mer strekker ikke tiden til.
Dette med å beholde psykisk helse krever dessuten at vi skjermer oss mot enda flere dårlige nyheter utenfra landegrensene våre. Jeg vet ikke hvor ofte jeg hører “jeg orker ikke lenger følge med på nyhetene”. Pressefolkene har det vel omtrent på samme vis, tenker jeg, og filtrerer så godt de kan.
Under Ukraina-krigen har pressen nemlig hatt en tendens til å forholde seg til den såkalte tenketanken “The Institute for the Study of War” (ISW) som om det var et uavhengig akademisk organ som produserte solide vitenskapelige analyser og rapporter. Se bare navnet: Ganske snedig, ikke sant? “Study” – underforstått “analyse” – av krig.
Men stedet finansieres primært av USAs våpenindustri og drives av ekteparet Kimberly og Frederick Kagan – sistnevnte er bror til Robert Kagan, mannen til Victoria Nuland. Hele klanen er velkjente “hauker” som fremmer militære løsninger på ethvert problem. Og deres inflytelse har vokst betydelig de siste årene, jr. denne artikkelen om “Kaganism” og om boka til Robert Kagan The World America Made. Jeg har hørt på ham på youtube: Rolig og tillitvekkende legger han ut om hvor bra alt blir bare USA fortsetter å bruke sin maktposisjon: Verden slik (Gud)/ USA skapte den. Er det rart at pressefolkene blir inntatt av ISW-kilden?
Klassekampen skriver den 15.april i år:
Som i Dagbladet 22. mars i år: «Russland forbereder seg på en storskala konvensjonell konflikt med Nato, og ikke bare for en langvarig krig i Ukraina. Det skriver den anerkjente tankesmia “Institute for the Study of War”.
Tankesmia publiserer daglige oppdateringer, kart og militære og politiske analyser – gratis og lett tilgjengelig. Et søk i nyhetsarkivet Retriver viser at norske medier har brukt ISW som kilde i nesten 3000 saker siden 2022.
Det leserne som regel ikke informeres om, er at tankesmia har tette bånd til amerikansk våpenindustri og det neokonservative miljøet på amerikansk høyreside, skrev Sigurd Allern i en kronikk i Klassekampen tidligere i april.
Det er vel og merke ikke bare norske pressefolk som faller i denne fellen, men pressefolk i hele den USA-dominerte verden (i underkant av 15 % av verdens befolkning). De fremstiller en virkelighet som resten av verden ikke kjenner igjen.
Og vi, leserne, hvor skal vi finne alternativ informasjon? Jeg tviler på at norske aviser blir sensurert. Selvsensur kanskje; man vil nødig lande på feil side om krigen kommer hit, og man vil nødig styrke “fienden”. Så vi velger å ha tillit, tillit til den linjen som regjeringen til enhver tid fører i forhold til utlandet.
Det er ikke mye grave-journalistikk å spore, nei.
Men kan tilliten ha blitt patologisk, spør jeg.